Klynger og nettverk – Forhold til Merverdiavgift (MVA) og Skatt

Klynge- og nettverksorganisasjoner er i utgangspunktet ikke opprettet for å drive næringsvirksomhet og generere overskudd. Man kunne da anta at disse ikke var MVA -eller skattepliktig. Imidlertid har ikke dette vært tilfelle, og Norwegian Innovation Cluster har bedt Skattedirektoratet (SKD) om en nærmere uttalelse som klynger og nettverk kan forholde seg til om disse spørsmål.

Denne uttalelsen ligger vedlagt her. Brevet vi sendte SKD for avklaring er også vedlagt. Videre har vi utarbeidet en veileder som klynger som finansieres av klyngeprogrammet kan forholde seg til. Generelt sagt vil det måtte gjøres en individuell vurdering av klyngens aktiviteter for å vurdere MVA eller skatteplikt.

Vi håper SKD’s uttalelse og veiledningen nedenfor gjøre det enklere å vurdere håndtering av MVA og skatt i klynger og nettverk. Imidlertid vil vi presisere veiledningens siste punkt om: «Vi anbefaler at spørsmålet om MVA og skatteplikt avklares med regnskapsfører/revisor og/eller skatteetaten.»

Merverdiavgift

Generelt

Klyngeorganisasjonen må forholde seg til merverdiavgift i henhold til merverdiavgiftsloven. Hvordan forholdet til merverdiavgift blir, avhenger av hvilken status prosjektets kontraktspartner har til merverdiavgift. Avtalepartner for klyngeprosjektet har ansvaret for å avklare dette med sin regnskapsfører/revisor.

Skillet mellom avgiftsunntatt ideell og avgiftspliktig kommersiell virksomhet

Etter merverdiavgiftsloven § 3-13 første ledd er omsetning av varer og tjenester fra ideelle organisasjoner og foreninger unntatt fra loven dersom vederlaget mottas i form av medlemskontingent. Det er imidlertid et vilkår at omsetningen skjer som ledd i organisasjonens ideelle virksomhet.

Ofte vil klyngeorganisasjonen virksomhet ikke begrense seg til ideell virksomhet. I tillegg kan organisasjonen tilby tjenester som er merverdiavgiftspliktige i henhold til hovedregelen i merverdiavgiftsloven § 3-1. Avgiftsplikt vil da foreligge enten vederlaget betales i form av kontingent eller prises særskilt - f.eks. gjennom en serviceavgift.

Skillet mellom avgiftsunntatt ideell og avgiftspliktig kommersiell virksomhet kan oppsummeres slik:

  • Deltakeravgift/medlemskontingent som er betaling for klyngeorganisasjonens aktiviteter med interesseorganisasjonsarbeid, herunder generell ivaretakelse av medlemmenes/bransjens økonomiske og andre interesser, politisk påvirkning (lobbyvirksomhet), deltakelse i politiske diskusjoner/fora mv. – anses som ideelle tjenester som faller inn under avgiftsunntaket i merverdiavgiftsloven § 3-13 første ledd.
  • Serviceavgift som dekker tjenester som faglig support, prosjektledelse, konsulenttjenester herunder bistand med utforming av søknader om støtte, prosjektstønader, koordinering og tilrettelegging for deltakelse på messer og konferanser, workshops og markedsføring – anses som avgiftspliktige tjenester, jf. hovedregelen i merverdiavgiftsloven § 3-1 første ledd.
  • Det er ikke måten virksomheten er organisert på, men tjenestens art som avgjør om det foreligger avgiftspliktig omsetning eller ikke. Hvorvidt klyngeorganisasjonen og konsulentvirksomheten er integrert i den samme juridiske enheten, eller er fordelt på to ulike rettssubjekt – vil derfor ikke påvirke vurderingen av hvilke tjenester som anses som levert som ledd i organisasjonens ideelle virksomhet, og hvilke tjenester som anses som avgiftspliktige.
  • Tilskudd fra Innovasjon Norge bevilget til et klyngeprosjekt anses ikke som omsetning i merverdiavgiftslovens forstand. Det skal derfor ikke beregnes MVA på dette tilskuddet.

Kravet til næringsvirksomhet

For at klyngeorganisasjonen skal kunne søke om registrering i Merverdiavgiftsregisteret, må omsetning av avgiftspliktige tjenester overstige kr 50 000 i løpet av en periode på 12 måneder. I tillegg er det et vilkår at klyngeorganisasjonen driver næringsvirksomhet.

For at virksomheten skal kunne anses for å skje i næring, kreves det at den har et visst omfang, drives for eierens regning og risiko og objektivt sett – i hvert fall på sikt – er egnet til å gå med overskudd.

Når det gjelder kravet til at virksomheten må være egnet til å gå med overskudd, så vil det ikke være diskvalifiserende at klyngeorganisasjonen innretter driften slik at den økonomisk sett går i balanse. Skattedirektoratet har uttalt at klyngeorganisasjoner kan anses å drive næringsvirksomhet, selv om formålet ikke er gå med overskudd.

Fradragsretten for inngående MVA

Klyngeorganisasjonen vil ha full fradragsrett for inngående MVA på anskaffelse av varer og tjenester som er til bruk i den avgiftspliktige delen av virksomheten, jf. hovedregelen i merverdiavgiftsloven § 8-1. Det vil også være mulig å få refundert MVA på varer og tjenester som er anskaffet inntil tre år før registrering i Merverdiavgiftsregisteret – såkalt tilbakegående avgiftsoppgjør. 

For anskaffelser som er til bruk i både den avgiftspliktige delen av virksomheten og den avgiftsunntatte ideelle virksomheten, vil det foreligger rett til forholdsmessig fradrag for inngående avgift, jf. merverdiavgiftsloven § 8-2. Dette vil typisk gjelde fellesanskaffelser som regnskap og revisjon, kontorleie, renhold, kontorrekvisita mv. Hovedregelen for fordeling av inngående avgift er varens eller tjenestens antatte bruk i den avgiftspliktige delen av virksomheten. Ved beregningen av det forholdsmessige fradraget må klyngeorganisasjonen benytte et forsvarlig forretningsmessig skjønn.

Dersom den antatte bruken er vanskelig å estimere, kan inngående avgift på felles driftskostnader fordeles etter omsetningstallene – forutsatt at omsetningstallene i rimelig grad gjenspeiler bruken av fellesanskaffelsen i den delte virksomheten. Dersom avgiftspliktig omsetning normalt ikke overstiger 5 % av klyngeorganisasjonens samlede omsetning i løpet av et regnskapsår, kan det ikke gjøres fradrag for noen del av inngående avgift på fellesanskaffelser. Og motsetningsvis vil det foreligge full fradragsrett dersom den avgiftsunntatte omsetningen normalt ikke overstiger 5 % av klyngeorganisasjonens samlede omsetning i løpet av et regnskapsår.   

Tilskudd fra Innovasjon Norge til et klyngeprosjekt vil kunne påvirke fradragsretten:

  • Dersom klyngeorganisasjonen kun har avgiftspliktig omsetning, så påvirkes ikke fradragsretten. Det foreligger da full fradragsrett for i utgangspunktet alle anskaffelser som er til bruk i den avgiftspliktige virksomheten.
  • Dersom tilskuddet gis til en klyngeorganisasjon som både har avgiftspliktig og ikke-avgiftspliktig omsetning, så vil tilskuddet kunne påvirke den forholdsmessige fradragsretten for fellesanskaffelser:
  • Dersom tilskuddet relaterer seg til den avgiftspliktige delen av virksomheten, skal tilskuddet medtas i både teller og nevner ved beregningen av en omsetningsbasert fordelingsnøkkel. Forholdsmessig fradragsrett påvirkes da ikke.
  • Dersom tilskuddet utelukkende relaterer seg til den avgiftsunntatte delen av virksomheten, skal tilskuddet kun medtas i nevner og ikke teller. Forholdsmessig fradrag blir da lavere.
  • Dersom tilskuddet både relaterer seg til den avgiftsunntatte delen av virksomheten og den avgiftspliktigpliktige delen av virksomheten, skal andel tilskudd som relaterer seg til den avgiftspliktige delen medtas i teller. Hele tilskuddet medtas i nevner. Forholdsmessig fradrag blir da lavere.

Dersom tilskuddet helt eller delvis knytter seg til klyngeorganisasjonens avgiftsunntatte ideelle virksomhet, kan det vurderes om den avgiftspliktige delen av virksomheten skal plasseres i ett annet selskap, i stedet for at begge virksomhetsområdene integreres i den samme klyngeorganisasjonen. Klyngeorganisasjonen som mottar tilskuddet fra Innovasjon Norge, vil da kunne overføre tilskuddet til selskapet som kun har avgiftspliktig omsetning. Ettersom det utskilte selskapet ikke driver delt virksomhet, vil det ikke foreligge fellesanskaffelser hvor inngående avgift må fordeles. Tilskuddet fra Innovasjon Norge vil da som et utgangspunkt ikke påvirke fradragsretten. Selv om det foreligger uttalelser fra skattemyndighetene som gir støtte for en slik organisering, anbefaler vi at klynge- organisasjonen avklarer en slik organisasjonsmodell med regnskapsfører/revisor og/eller skatteetaten. Merkostnader med etablering og stiftelse av et ekstra selskap, herunder merarbeid med rapportering mv., må også tas med i vurderingen. På den annen side vil to selskaper erfaringsmessig gjøre det lettere å håndtere/skille avgiftshåndteringen ved at klyngeorganisasjonen kan rendyrke pliktig/ikke pliktig virksomhet.

Skatt

Det følger av bestemmelsen i skatteloven § 2-32 at selskap eller innretning som ikke har erverv til formål, er fritatt for formues- og inntektsskatt. Skattedirektoratet har uttalt at klyngesamarbeid ikke i seg selv er en aktivitet som «ikke har erverv til formål». Ifølge direktoratet vil det bero på en helhetsvurdering av vedtektene, faktisk drift og de øvrige relevante rettskildene og momentene om en klyngeorganisasjon «ikke har erverv til formål». Ved vurderingen er det av sentral betydning hvordan klyngesamarbeidet finansieres og om klyngesamarbeidet fremmer medlemmenes konkrete næringsinteresser.

Skattedirektoratet har lagt til grunn at klyngeorganisasjoner kan utøve svært forskjellig aktivitet selv om de er stiftet og drives etter standardvedtektene fra Norwegian Innovation Clusters. Det gjelder alle nivå av klyngesamarbeid (Arena, NCE og GCE). Videre har direktoratet lagt til grunn at klyngeorganisasjonen utfører både aktiviteter som fremmer medlemmenes generelle økonomiske interesser og aktiviteter som fremmer medlemmenes konkrete næringsinteresser.

Videre har skattedirektoratet lagt til grunn at organisasjonsformen i seg selv ikke er avgjørende for hvorvidt en klyngeorganisasjon er skattefri eller ikke. En klyngeorganisasjon kan derfor ha en annen organisasjonsform enn forening – f.eks. aksjeselskap – og likevel falle inn under fritaket i skatteloven § 2-32.

Som et utgangspunkt kan følgende legges til grunn:

  • Deltakeravgift/medlemskontingent som er betaling for klyngeorganisasjonens aktiviteter med interesseorganisasjonsarbeid, herunder generell ivaretakelse av medlemmenes/bransjens økonomiske og andre interesser, politisk påvirkning (lobbyvirksomhet) mv. anses som skattefrie aktiviteter etter skatteloven § 2-32.

  • Serviceavgift som dekker tjenester som faglig support, prosjektledelse, konsulenttjenester mv. anses som skattepliktig inntekt (konkrete næringsinteresser). 

 

Vi anbefaler at spørsmålet om skatteplikt avklares med regnskapsfører/revisor og/eller skatteetaten.